Over 110 land har levert mål for å nå Naturavtalen

Over hundre ministre og tjue statsledere, organisasjoner og representanter fra næringslivet hadde meldt sin ankomst til naturtoppmøtet COP16 for naturavtalen i Colombia.

- Naturen er under press, og dyr og planter over hele verden står i fare for å bli utryddet. Det er bra at så mange land nå leverer konkrete nasjonale mål for å ta vare på sårbar natur. Men flere land må levere. Naturen er i fare, og da må flere land ta større ansvar, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.

Beskytte 30 prosent

Norges mål og handlingsplan ligger til behandling i Stortinget. Her foreslår regjeringen at Norge skal beskytte 30 prosent av all natur på land, og at vi også vil sette mål for bevaring av naturen i havet.

Naturavtalen fra Montreal i Canada for to år siden ble kalt naturens Parisavtale. Her ble det blant annet bestemt at verdens land sammen skal beskytte 30 prosent av verdens natur i hav og på land, og samtidig restaurere 30 prosent av ødelagt natur innen 2030.

Gjennombrudd for natur og klima

Viktige saker som ble vedtatt naturmøtet er reglene for et fond som skal hente inn inntekter fra kommersiell bruk av gener fra planter, dyr og andre levende vesener i naturen. Informasjonen finnes i både offentlige og private databaser og brukes til en rekke formål som landbruk, helse og miljø. Covid-vaksinene hadde for eksempel ikke sett dagens lys uten bruk av slik informasjon. Penger fra dette fondet skal gå til bevaring av natur. Norge spilte en sentral rolle i å få dette på plass.

Naturtoppmøtet vedtok også opprettelsen av et nytt permanent organ for urfolkssaker som skal sikre at urfolk blir hørt og sett i gjennomføringen av samtlige mål i naturavtalen. Møtet ble også enig om å fortsette arbeidet med havforskning.

Klimaendringene påvirker naturen negativt. Samtidig vil økt bevaring av natur, for eksempel regnskog, påvirke klima positivt gjennom opptak av CO2. COP16 vedtok en resolusjon som skal sikre at den gjensidige sammenhengen mellom natur- og klimakrisen kommer tydeligere fram i FN-systemet.

Arbeidet fortsetter

Partene rakk ikke å bli enige om hvordan landene skal rapportere på hva de gjør for å følge opp naturavtalen i praksis. Målet er å lage jamnlige rapporter om hvordan verden ligger an til å nå målene i naturavtalen. Forutsetningen er at landene blir enige om felles krav til rapportering og overvåking.

- Vi klarer ikke å redde verdens natur uten at alle land bidrar. Et felles rapporterings- og overvåkningssystem vil gi oss en oversikt over landenes samlede innsats mot målet om 30 prosentbevaring, men også om støtteordninger som er satt på plass for å hjelpe land fungerer. Dette er et viktig verktøy for å redde verdens natur, sier Sandvik.

Fattige land har det rikeste biologiske mangfoldet.

Norge spilte, sammen med Madagaskar, en sentral rolle i forhandlingene om finansiering av naturavtalen. Diskusjonen sto i hovedsak om pengene som samles inn skal forvaltes som nå av Verdensbanken, eller om det skal opprettes et nytt fond. Norge spilte inn forslag for å bygge bro, men her var avstanden mellom partene stor, og landene rakk ikke komme til enighet. Diskusjonen vil fortsette fram mot neste naturtoppmøte om to år.

- Norge hadde håpet å finne en prosess som gjorde at landene kunne komme til enighet om dette. Måten vi finansierer reduksjon av naturtap på i fattige land, er avgjørende for å stanse naturtapet globalt. Denne diskusjonen vil fortsette framover. Norges innsats for å bevare og restaurere natur vil fortsette uavhengig av dette, sier Sandvik.

Mer penger til regnskogbevaring

Norge er verdens største bidragsyter til bevaring av regnskog, og under naturtoppmøtet kunngjorde Norge støtte på totalt 350 millioner kroner til arbeidet med fred og bevaring av regnskog i Colombia. Norge annonserte også 150 millioner kroner til et internasjonalt fond som går til land som trenger støtte til å ta vare på sårbar natur og 27 millioner kroner til etablering av globale naturkart.

- Colombia har hatt suksess med å redusere avskogingen. I fjor var den på sitt laveste nivå på 23 år. Verdens regnskoger tar opp og lagrer milliarder av tonn med CO2. Mister vi dem, taper vi kampen mot klimaendringene. Regnskogen inneholder også over halvparten av landjordas plante- og dyrearter. Å bruke penger på å bevare regnskogen, er en av de viktigste investeringene vi gjør, sier Sandvik.